Her jobber jeg som vikar i helsevesnet. Jobber rævva av meg bokstavelig talt. Takker ja til hver eneste vakt jeg blir spurt om selv om jeg egentlig verken har lyst eller har energi til overs. Men i fare for å miste mitt gode rykte som den som alltid sier ja til jobb, så sier jeg ja også disse gangene. Det betyr at jeg må bruke slekt og venner til barnepassere til alle døgnets tider. Jeg får se lite av barna mine fordi jeg trenger penger til å betale barnehage, SFO og barnepass. Det henger jo ikke på grep i det hele tatt.
I tillegg så går jeg skole for å få meg en utdanning innen faget slik at jeg får bedre betalt. Man blir sliten av slik.
Men litt belønning får jeg jo. Jeg får høre hver eneste dag at de er såååå glade for at de har meg. Uten meg hadde det blitt krise. Og det er jeg som kjenner forholdene på jobben bedre enn noen andre.
Men vet dere hva den største belønningen av alle er?
Det er å jobbe 100% og bli belønnet med å bli tilbudt 12,5 % fast stilling. Som inkluderer dager «sjefen» VET at du ikke kan jobbe. Hva er egentlig vitsen i å si ja flere ganger?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar